Vårt siste måltid

Forrige onsdag spiste jeg og Ragnhild Camilla middag på fin indisk restaurant. Dette blir siste middagen vår sammen (bare oss to og minus middagen vi har på torsdag sammen med de andre Act Now’erne) her i Uganda. Hun dro hjem til Norge natt til fredag. Det ble en skikkelig fin avslutning på vårt teammateship. Restauranten var helt perfekt, med skikkelig god mat, stearinlys og god stemning.

Ragnhild og Ragnhild på nye eventyr 3

På mandag 6. desember bestemte jeg og Ragnhild Camilla oss for å dra ut til Nyenga Children’s Home. Vi står opp tidlig som vanlig (jeg klarer aldri å sove lenger enn til 8…) Med et par hint om hvor vi skal setter vi ut i den store verdenen. Først ut er en stor matato (dette var en liten buss). Vi setter oss inn og venter på at den skal fylles opp før vi drar med retning mot byen Jinja. Selvfølgelig havner jeg mellom en mann med sprikende bein og en dame med giga rumpe. Hele venstre bein sovner, men 1,5 timer på denne bussen er jo bare peanuts til hva jeg er vant til nå.

Fremme i Jinja venter en ny matato. Denne gangen var det den normale størrelsen, med plass til 14 passasjerer (selv om det alltid er flere på). Denne tar oss til Nyenga, som ligger litt under 2 mil utenfor Jinja. Deretter er tar vi en boda boda ut til barnehjemmet. Nå er vi skikkelig ute på landet. Vi kjører forbi jordhytter, men det er utrolig fint der ute også.

Vi kommer frem til barnehjemmet og blir møtt av hyggelige ansatte, herlige barn og Kari, søsteren til en av de som driver dette barnehjemmet. Vi fikk omvisning av barnehjemmet, god poscho og bønner og fikk høre litt om hva de driver på med her ute.

G-nuts (peanøtter på norsk) rett i fra bakken!

Etter nyttår skal jeg tilbake hit og jobbe frem til slutten av april. Det blir bra!



Ragnhild og Ragnhild på nye eventyr 2

Vi ankom Kampala på fredag 3. desember. Søndagen etter var vi invitert til førjulslunsj hos ambassadøren. Ganske spente, nydusjet og ute i god tid, satt vi oss i taxien som tok oss til ambassaden. Vel fremme hos ambassaden finner vi ut at vi ikke skulle være på ambassaden, men hos ambassadøren! Hva gjør man da? Jo, da setter man seg på den første boda boda-en som sier han kan ta oss til den bydelen vi skal til. Han har ikke hørt om gaten vi skal til, og når vi kommer til den rette bydelen viser det seg at det egentlig ikke er noen som vet hvor denne gaten ligger.

Tre kvarter senere, bittelitt for sen, svett og med forblåst hår med rødt skjær i (pga. støvet) kommer vi til rett sted og en haug av nordmenn. Det var mye god mat og masse hyggelige mennesker. Og så kom nissen også!

Ragnhild og Ragnhild på nye eventyr

Natt til fredag 3. desember satt jeg og Ragnhild Camilla oss på nattbussen. Destination: Kampala. Vi forlot Kabale for godt. Etter utallige forsøk på å gjøre vår tilværelse bedre og to måneder med mental berg og dal-bane, sa vi adjø til Drucilla. Det som ventet oss var et møte med Strømmestiftelsens regionskontor og en usikker fremtid.

Nattbussen var tydeligvis populær. Vi kom egentlig ikke for seint, men tydeligvis for seint til de gode setene (de som ikke er bakerst). Det eneste som var ledig var to seter helt bak. Bussen begynner å kjøre og det humper fælt. Allerede i de første minuttene fyker vi en halvmeter opp i luften fordi bussen kjørte over en hump. Da var jeg glad for at jeg hadde tatt en reisesyketablett!

Det gikk bedre etter hvert og det var herlig og slippe den 9 timer lange bussturen som vi pleier å ta. 7 timer senere var vi nemlig fremme i Kampala, klar for en ny dag, et viktig møte og med hår som et kråkereir.

Ragnhild Camilla søker nye venner 2

 Her med Emanuel, favoritt babyen i Kabale.

Her på besøk i en barnehage i nabolaget.

Avslutning på Drucilla skolen

Her i Uganda har man sommer ferie fra begynnelsen av desember ut til begynnelsen av februar. Dette gjelder også for Drucilla-skolen. 30. november var det derfor avslutning. Jentene, som bor i internat ikke så langt fra skolen, men gjerne langt fra familien sin, skulle nå hjem til julen.

En del av denne juleavslutningen var utdeling av eksamensresultater. Selvfølgelig var ikke de klar til selve avslutningen. Hva er da bedre tidsfordriv enn å synge og danse? Ikke vet jeg. Det var non stop synging (jeg hørte nesten ikke når vi byttet sang), veiving av hendene, hopping opp og ned på plassen (uten av noen ble tråkket på), dansing på diverse måter (noen morsommere enn andre) og intens klapping. Det var akkurat som at jentene ble forvandlet fra hva vi er vant til, til spreke jenter, med energi!

Det hele ble avsluttet med en tale fra ”the Director”, noen ord fra meg og Ragnhild Camilla og utallige bønner. Eksamensresultatene så vi ikke noe til…

Bursdag sesong i Kabale

Bare med 2 dagers mellomrom mellom bursdagene våre, ble det skikkelig party party i november. Vi fikk fine bursdager begge to, til tross for at situasjonen med prosjektet var ganske usikker.

Ragnhild Camilla sin bursdag på White Horse Inn 

Min bursdag med hjemmelaget pitabrød og taco