Ragnhild Camilla søker nye venner

I den ene spare/låne gruppen vi har vært hos har Ragnhild Camilla fått en ny venn, eller skygge (alt ettersom…)

Field work

En del av det jeg gjør her i Kabale er å dra ut til mikrofinansgrupper. Den ene dagen kjørte vi i 2 timer for å tilbringe 15 minutter med dem. Da måtte vi dra tilbake på grunn av at det begynte å regne, ergo veien ville bli ufremkommelig! Allerede på veien bort til gruppen hadde vi nesten satt oss fast i gjørme. Mens sjåføren gasset på, sto vinduet i bilen åpent og gjørmen bare sprutet inn…

Resultatet av gjørmebadet

Sparegruppen

På vei hjem ble vi møtt av et utrolig kraftig regnvær. Det regnet så mye at vi ikke så veien foran oss. På toppen av det hele begynte det å hagle! Mens Ragnhild Camilla foldet hendene, satt Gerald på andre siden og mente at vi måtte "keep our fingers clossed".

Jeg tror dere forstår...

Utsikten foran

Da vi kom hjem til Kabale var halve hovedgaten oversvømt… Det satte likevel ikke en stopper for alle. Vi hadde noen ærend og i den ene butikken kostet de vannet vekk fra gulvet. Effekten av det kan jo stilles spørsmål ved...

Drucillaskolen

Her er noen bilder fra skolen vi underviser ved. Vi har fått tildelt engelsk, matte, data og helse å undervise i, men sliter en del siden det ikke er noe pensum å gå i gjennom, i tillegg til det varierende engelsk- nivået på elevene...

Ragnhild Camilla er populær blant elevene

Skolebygget

I aksjon med debatt: Er gutter bedre enn jenter?

Litt bilder fra første uken i Kabale

Fisk som hang foran på bussen vi ankom med

Det var visst helt normalt at bussjåføren hadde kjøpt fisk på vei til Kabale

Hovedgaten i Kabale

Meg og verdens mest skremte unge

Merab og Ragnhild Camilla på markedet

Håper Gods Plan No 1 er bedre enn dette...

Huset vårt

Slow food

Forrige torsdag lærte jeg og Ragnhild Camilla å lage mat – African style. Doreen ble med oss på markedet og prutet ned de fleste prisene på diverse frukt og grønnsaker. Var hun ikke fornøyd med prisen gikk vi videre til neste selger. Tilbake i vårt kjære hjem stekte vi både vanlige og søt poteter, laget ris med løk, gulrøtter og tomater, en bønnestuing og g-nut saus (som jeg tror er en peanøtt saus). Vi var ganske sultne da vi begynte å lage maten, men det var ikke ferdig før etter to timer! Dette er ikke fast food eller Toro, men det smakte godt!

Lake Bunyonyi

Etter noen (les to) frustrerende dager på jobb, grunnet mye venting og etter vår mening lite å gjøre, var det tid for vår ukentlig fridag! Turen gikk til Lake Bunyonyi, en av Kabales største turistattraksjoner. Vi ble fraktet ut til øyen Bushara med båt (som vi sikkert betalte altfor mye for), tilbrakte noen timer i solen og spiste en pizza vi var sikkert på skulle forgifte oss grundig.

Lake Bunyonyi

Ragnhild Camilla og mr. båtsjåfør 

H2O

H₂O består av 2 hydrogen atom og ett oksygen atom. H₂O er også en ligand som, når man blander med ”transition metals”, lager fargerike oppløsninger. H₂O blir på folkemunn kalt vann.

Mange i verden har ikke rent vann, det er ikke bra. Da blir de syke. Noen av de som blir syke av urent drikkevann dør. Mange har ikke rennende vann i huset sitt. De må gå veldig langt for å få rent vann. Det er tungvint.

De første dagene i Kabale hadde vi ikke vann i huset. Grunnen til dette er jeg ikke klar over… For dere som ikke har vannproblemer vil jeg bare si at når man ikke har vann i huset kan man ikke dusje, trekke i snoren etter å ha vært på do, vaske hendene, bare for å nevne noe. For å holde en viss hygienisk standard fylte vi bøtter og kanner med vann fra en kran utenfor huset. Dette helte vi i baljer for å vaske hendene og ”dusje”. Etter å ha vært på do helte vi vann i doen for å liksom ”trekke i snoren”. Du kan selv tenke deg hvordan det så ut… Ja, akkurat sånn!

Det er heller ikke lett å være en ren hviting i Afrika uten vann…

I løpet av disse dagene oppdaget jeg at VANN ER FANTASTISK! Jeg elsker vann! Jeg elsker rennende vann uten å helle det fra en kanne! Jeg elsker å gå på do og trekke i snoren! Det er så enkelt. Jeg er så glad i det enkle og rene med vann i springen. Ja, det er fælt å tenke på hvor mange liter vann som forsvinner i løpet av det øyeblikket man trekker i snoren. Hvor mange andre i verden som kunne hatt bruk for de literne. Men jeg skal ikke lyge. Jeg er utrolig glad i en velfungerende do!

Vi ble fortalt at vi skulle få vann i huset på mandag. Mandag kom og vannet uteble. Siden jeg nå er i Afrika tenkte jeg at jeg sikkert må gå en uke uten vann. På tirsdag lå jeg og Ragnhild Camilla i sengen. Det var helt stille. Plutselig hører vi en lyd av rennende vann. Jeg løper ut på badet og skrur på kranen. Etter noen surklende lyder kom det vann ut av den!

Samme kvelden tok vi begge en god, varm dusj. Vi var enig om at vi aldri har opplevd noe så fantastisk. No kidding!

Se på den herligheten av en dusj! I love it!



Prester

Kabale er et veldig religiøst område av Uganda. Kriken står utrolig sterkt og styrer det meste i samfunnet. Det er bispedømme som har ansvar for utdanning, helse, vann, infrastruktur, pluss pluss.

Noe av det første jeg la merke til her er at det er prester overalt! Bare første kvelden møtte jeg to stykker.

Naboen vår er tilfeldigvis også en prest. Han heter Atha og er svært hyggelig. Dagen etter vi kom til Kabale fant vi ut at vi ikke visste hvor vi kunne få mer vann fra (siden dette ikke var tilkoblet huset). Hva ble da mer naturlig enn å gå og spør naboen? Siden dette er Uganda fant vi ut at det ikke gjorde noe om vi kom uanmeldt. Atha var ikke hjemme så vi traff konen hans. En koselig dame som viste oss familiealbumet deres, ga oss te og fikk tak i Atha. Før vi kunne nyte teen måtte vi også be for den. Etter å ha skrevet i gjesteboken deres ble vi vist hvor vi kunne få tak i vann. Gode naboer kommer godt med!

Hilda the muzungo

Da er jeg endelig i Uganda! De første to dagene ble tilbrakt i Kampala, hvor det ble besøk hos Strømmestiftelsens kontor, tur til Uganda Wildlife Education Centre (en dyrepark) og vassing i Lake Victoria.  Vi som ikke skal bo i Kampala ble innlosjert på et ganske fint hotell. Torsdag kveld planla vi å spise på hotellet og fikk besøk av Act Now-erne i Kampala. Maten ble bestilt og det tok 2 og en halv time før den kom! Da hadde til og med en bestilling blitt glemt… Med tanke på norsk effektivitet er det vanskelig å begripe hvordan det er mulig å bruke så lang tid. Vår teori ble at de måtte hente råvarene hos naboen!  

I løpet av de to dagene i Kampala fikk jeg også oppleve mitt første muzungo (hviting) tilropet fra små unger, strømbrudd og ”du er feit” utrykk (i form av at Phoebe, min sjef, ikke trenger å mate meg, jeg er healthy… det kunne vært verre…).

Lørdag morgen dro jeg, Ragnhild Camilla, Phoebe og Doreen (en ansatt ved Drucilla prosjektet) med bussen til Kabale. Dette var en 8 timers busstur som egentlig ble ganske innholdsrik! Før vi startet fikk bussjåføren oss til å be for turen, noe som sikkert kom godt med… Vi passerte landsbyer, byer (av forskjellig grad), leirhytter, bananplanter, markeder og mye flott natur. Jeg hadde litt forventninger til bussturen siden jeg har fått inntrykk av at man alltid får en ny venn på bussen. Første person jeg satt ved siden av var ikke særlig snakkesalig og da ungen hennes ble bilsyk og kastet opp ble jeg ganske stille selv. Andre person ut fortalt snakket mer. Tredje man toppet alt! Jeg fikk høre halve livshistorien hans, jeg fikk visitkortet hans (han ville jeg skulle være fanebærer for skolen han skulle starte for jenter) og jeg fortalte han om hva jeg skulle og sånt.

Da vi kom frem til Kabale var jeg dekket av støv, svette og (litt) oppkast. Rumpen hadde fått gjennomgått etter å ha sittet i 8 timer. Akkurat da begynte det også å regne (og da mener jeg hølje!). Vi fikk senere vite at dette var regnet som en blessing når noen ankom stedet. Deretter bar det opp til huset vi skal bo i. Der ble vi møtt av noen ansatte i Drucilla og diverse naboer (inkludert en hyggelig prest). Vi har blitt tatt imot veldig godt og alle gjør sitt beste for at vi skal ha det bra! Mitt kallenavn er nå blitt Hilda (dette forstår alle).

Det blir spennende med en ny hverdag. Jeg gleder meg til å bli mer kjent med Drucilla organisasjonen! Hilda er fortsatt i turistfasen…

Totally awesome!

I skrivende stund er det (i følge min mening) svært liten tid før jeg setter kursen mot Uganda hvor jeg kommer til å være i 7 måneder! Ut fra det min flybillett sier skal jeg være halvveis i luften klokken 06.46 på onsdag morgen. Jeg skal da først til Amsterdam for å bytte fly (og kanskje en tur innom Starbucks...) og deretter vil flyets propeller og luftstrømmene føre meg til Entebbe International Airport i Uganda. Det blir ‘totally awesome’!

I år er jeg student ved Hald Internasjonale Senter. Hald er en fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Skolen eies av Strømmestiftelsen, Det Norske Misjonsselskap og Laget som har hver sitt utvekslingsprogram. Jeg er student ved Strømmestiftelsens program; Act Now. Det er gjennom dette at jeg skal til Uganda. Jeg og min teampartner Ragnhild Camilla skal arbeide på et prosjekt som driver med mikrofinans og en skole for jenter. Dette prosjektet befinner seg i Kabale, en by sørvest i landet. 

Så de siste seks ukene har jeg tilbrakt i Mandal, på Hald, for å forberede meg til dette. Jeg og Ragnhild Camilla har bl.a. begynt å lære stammespråket Rukiga. Ellers har det gått mye i kultur og tverrkulturell forståelse, personlig vekst (type lær å kjenne deg selv), bistand og utvikling og misjon. Så nå er jeg virkelig klar for det store utland! (Spesielt med tanke på at jeg har tømt hele apoteket for malariamedisin... Jeg tror apotekmannen lo litt av meg)

Sånn, der var første, awkard (eller kleint som det er på norsk, noe jeg oppdaget idag) blogginnlegg skrevet! Jeg er lettet! Nå står trøstespising/gledesspising av Nerds og pakkeplanlegging/pakking for tur... Wish me luck!