Andre dagen i Kisoro hadde vi en tur opp på Gahinga vulkanen. Ingrid ble igjen på hotellet pga. astmaen dagen i forveien. Med oss på turen hadde vi en guide og en mann med gevær (det hadde vi også forrige dagen), man vet nemlig aldri når det kommer en bøffel eller full elefant løpende mot en… De gikk i alle fall i litt av et tempo! Vi peste etter… Vi følte at det gikk rett opp (det var stigning hele veien, men ikke loddrett) Det var beregnet at turen skulle ta fire timer opp. Da vi sto og nøt utsikten (bare en unnskylding for å få igjen pusten) etter tre timer var guiden svært overrasket. Han sa vi var ”well fit” (noe vi ikke følte oss enig i) og at det var førti minutter igjen. Vi lurte på hvordan vi skulle klare førti minutter til, men etter ca. 1 minutt sa han at det var 3 minutter igjen! Jeg tror jeg aldri har vært så glad i hele mitt liv!
Vi kom opp til toppen som ikke hadde utsikt, vi var svært svette, det var tåke og vi spiste maten vår før vi gikk ned igjen. Vi hadde litt mer energi til å nyte turen nå som det gikk nedover. Da vi kom ned til senteret i parken ble de svært overrasket, de trodde ikke vi skulle bruke så kort tid. Det var virkelig en seier for oss!
To veldig glade mennesker på toppen av Gahinga vulkanen. Her er vi både i Uganda og Rwanda! (Jeg er ikke så hvit i virkeligheten, men det er pappa)
Det var ganske bratt... Det krever liksom litt mer energi å gå opp enn å gå ned
Mamma i bambusskog
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar