Informasjon til folket

En del av skoleåret på Hald er å informere om det vi har opplevd, landet vi har vært i, hva vi har jobbet med og den organisasjonen vi har samarbeidet med. 

I dag har jeg vært på Sola skole. Jeg har snakket for et par klasser, hvor jeg har vist bilder både fra barnehjemmet og Uganda. Jeg tok også med noen bilder av noen dyr jeg så da jeg var på safari med familien, bl.a. et bilde av en impala og et vortesvin. Jeg tenkte at dette ville være litt spennende for barneskoleelever (og det var det). Da jeg var ferdig å snakke kom det en liten gutt bort til meg. Han virket begeistret og sa (nå må dere lese med Stavangerdialekt, det blir ikke rett hvis ikke) ”Far min har hatt ein impala. Og eg, eg har hatt ei vorta!”

Jeg måtte le litt da jeg kom ut av rommet. Å, som den lille hjernen må ha tenkt! Her hadde han sittet og funnet noe til felles med dyr i Afrika, tenk så flott!

Impala

Vortesvin

Fasit (guttens tankegang): Impala er en bilmodell (den skjønte jeg ikke før etterpå), et vortesvin har vorter

Impala hentet fra Wikipedia

Snipp, snapp, snute

Enda en liten haug med bilder. Dette er fra de siste dagene på barnehjemmet. Deres hverdag fortsatte og midt oppi det forberedte jeg meg til å dra til Norge...

 Bananblader på vei til kjøkkenet.

Det legges bananbladstenger i bunnen av kjelen, så helles litt vann i, søtpoteter eller gresskar has i kjelen og resten av bananbladene legges over som et lokk.

Klesvask på verandaen, selv de små må lære det

"Må jeg vaske denne også?"

Hilda sin bagasje er pakket, klar og veiet. Etter å ha uttrykt sin misnøye over at jeg skal dra, utforsker de koffertene. Det er ganske stilig med de hjulene!

Videokameraet fra konfirmasjonen var ganske spennende

Så var det tid for Hilda å ta farvel med livet sitt på Nyenga og menneskene hun hadde blitt glad i der. Det ble en god del tårer (helst fra min side, uganderne er ikke så emosjonelle av seg, spesielt ikke offentlig). Jeg tenker nå uansett at det er mye bedre med tårer enn jubelrop. Avskjeden med Nyenga var en helt annen enn den med Kabale før jul (og godt er det). Jeg er så utrolig heldig for at jeg fikk komme til Nyenga Children's Home (hvor mange er det som kjenner en som leder en stiftelse som driver et barnehjem i Uganda? Rekk opp hånden!) 

Jeg har blitt inkludert av de ansatte. Jeg har fått ta del i både gjøremål i hverdagen på barnehjemmet i tillegg til utviklingen av barnehjemmets arbeidsområde. Jeg har blitt kjent med 11 nydelige barn der jeg ikke bare har vært den hvite jenten, men Madame Hilda (jeg skal være ærlig, jeg kunne klart meg uten den Madame'en) som de har blitt trygg på. Jeg har fått venner som jeg egentlig ikke  har hatt noe til felles med før jeg traff de, jeg fra rike Norge, de med en bakgrunn fra en fattig landsby, en flyktningeleir eller en barndom på gaten. Det er utrolig hva et smil og en dårlig vits kan gjøre! Også må jeg si at jeg har hatt stor glede av å dele rom med min eks-samboer, Maria. Det var mye personanalyser, gossip og latter 24/7 (nesten), det hadde nok ikke vært samme opphold uten henne...

Jeg gjorde en avtale med en "kunstner" (han heter Desire...) i januar da jeg kom. Han ville male et portrett av meg (helst på det ene huset på barnehjemmet, jeg nektet). Jeg tror jeg skal bruke dette som unnskyldning for å dra tilbake en dag. Det er i allefall sikkert at jeg vil tilbake en gang, men når det blir...

Bloggfyll

Dette er heller kanskje ikke noe særlig spennende, men jeg tror ikke jeg har lagt ut noen bilder av huset jeg bodde i mesteparten av tiden på Nyenga. Her er det i allefall!

Ene enden...

 ... andre enden

 Maria og mitt sitt rom før Maria dro 

Maria og mitt sitt rom etter at Maria dro (jeg anklager ikke Maria for noe som helst, jeg må bare bevise for omverdenen at jeg kan, hvis jeg vil, holde et rom ryddig)

Et par maisplanter utenfor gjerdet of course...

Solnedgangshytten nedenfor huset. En ganske skeiv hytte, med bent gulv...

In the hood?

Dette burde nok egentlig ha kommet de første ukene på Nyenga, men her er noen bilder fra "nabolaget" og "downtown" Nyenga. Jeg vet at det ikke akkurat er kunstverk, men jeg tror det kan gi dere et litt mer utdypt bilde av den verden jeg bodde i. Så må jeg bare beklage for alle bildene som pøser på. Det er ikke meningen med en overload, jeg vil bare dele det med dere! (Dessuten er bildene lett å bla over)

 Nyenga trading center, eller downtown om du vil... Slakteren er i den røde boden og under alle parasollene lager de chapatti, en pannekake som ikke er søt.

Damer i finstasen på første påskedag. Denne dagen hadde en fotograf satt opp en bod der han tok bilder av de som ønsket det.

Boda boda sjåførene under treet. De venter på kunder og kommer det en taxi (de er som regel fulle, ergo 14 passasjerer eller mer som gjerne skal avsted videre og trenger transport) er de på plass rett utenfor bildøren.

Åkeren nedenfor barnehjemmet. Geitene bor helt til høyre i bildet i det mørke området som ikke er en busk.

Travle tider ved utedoen, her bruker de hullet i gulvet om hverandre (jeg må bare si at det ikke var slik at jeg brukte dagene mine på å stå ved utedoen og ta bilder, hvis dere begynte å lure...)

Helsesenteret slik det så ut da jeg dro. Taket er på plass, de fleste flaskene i veggen og de holder på å installere vindusrammer og dører. Huset bak de to palmene er det huset jeg bodde i. Bildet er tatt fra utedoen (ok, jeg oppholdt meg der i et par minutter etter det forrige bildet)

 På sykkeltur i nabolaget, på vei til høvdingen. Det hadde regnet og var ganske gjørmete på stien så flipfloppene mine fikk et sånt platålag under sålen, lekkert! Til venstre ser dere bananplanter.

Nyenga Children's Home!

Kingfisher

Noe av det første barna spurte om da vi kom i januar var om vi kunne dra på Kingfisher. Kingfisher er nærmeste hotell med badebasseng og badebasseng er gøy!

Andre påskedag ble det endelig tur til Kingfisher. Barna var utrolig spente! De skyndte seg med å gjøre ferdig pliktene sine og man kunne se fryden i øynene deres da Kingfisher ble nevnt.

Da vi kom til selveste Kingfisher var barna i bassenget med en gang. De fleste hadde det kjempe gøy, men det var også de som syntes det var ganske skummelt med et så stort basseng. De holdt seg godt på avstand, men da alle var ferdig å bade ble det mer liv i de. Det hele ble avsluttet med Tilapia fillet, ris og pommes frites til lunsj.

Slipsforbud

Katolsk dåp og Hilda i gomas

Denne lille jenten ble døpt den siste søndagen jeg var i Uganda.

Jeg og Anne-Mette hadde fått sydd oss gomaser, en type nasjonaldrakt for Buganda kongedømme (et av mange kongedømmer i Uganda). Jeg skal være ærlig å si at jeg følte meg litt som en klovn, men det var ganske morsomt også.

 Fader Goddtfred, som også baker brød 

Midt i gudstjenesten holdt Anne-Mette en liten tale avsluttet med en sang som alle vi norske sang (det var 8 på besøk, så vi var 11 stykker til sammen).  Så der sto jeg, i gomas, sammen med 10 andre som sang ”Deg være ære” for en fullstappet katolsk kirke, midt i Afrika.

Se, en bil!

Da vi kom hjem fra kirken var det egentlig tidlig på dagen (gudstjenesten begynte kl. 8). Det ble dåpslunsj senere på dagen. Da var det brus og god mat, også for noen av naboene og noen i dansegruppen. Det var en flott feiring! Anne-Mette var fadder, og en stolt jajja (bestemor på luganda), det var god stemning, folk synes det var morsomt med hvite mennekser i gomas og alle liker festmat!

 Ris, matooke (bananmos), en kjøttbit, potet og inni bananbladet fant jeg et kyllinglår

 Brus og god mat er stas

Påskeaften på Nyenga

Denne påsken byttet jeg ut påskerenn og jodling fra Hansi Hinterseer med bål, sang og grillet geitekjøtt. Det var en annerledes påskeaften, men en veldig koselig en. Jeg tror både innfødte og blekinger koste seg ordentlig.

Da Anne-Mette på mandagsmøtet (et møte på mandagsmorgenen for de ansatte) foreslo å ha et bål på påskeaften ble alle ganske spente. Bål betød visst geitekjøtt, noe som er stas. Det ble både bål, geitekjøtt, brus, trommer, dans og sang. Herlig kveld!

 Tromming og dansing til "way past my bed time"