Kim André på rømmen

Her er to nabogutter. Han til venstre er i skolealder. Han går fortsatt i barnehagen fordi de ikke har råd til å la han gå på skolen. Om dette er helt sant, eller bare farens prioriteringer som styrer skal jeg ikke si. For øyeblikket nektes de å gå i barnehagen ved barnehjemmet. Dette er det faren deres som bestemmer. Når det er barnehagetid kommer de da bort til huset jeg bodde i. De leker med lekene som er der og får gjerne en kjeks eller to. Står jeg og vasker klær synger de barnehagesanger for meg og skal peke og si "You see!" til alt de ser. Får de en klem blir de først forbauset (er dette mulig?), men så stråler de til.

En dag hadde hanen, Kim André, stukket av. Jeg klarer å løpe, men jeg har ikke helt teken på å fange høns, det inkluderer haner. Jeg satte derfor disse to på saken. De klarer det selvfølgelig og synes det er stas å løpe etter hanen. Så kommer de stolt tilbake med Kim André som er nesten like stor som de selv.