mandag 2. mai 2011

Snipp, snapp, snute

Enda en liten haug med bilder. Dette er fra de siste dagene på barnehjemmet. Deres hverdag fortsatte og midt oppi det forberedte jeg meg til å dra til Norge...

 Bananblader på vei til kjøkkenet.

Det legges bananbladstenger i bunnen av kjelen, så helles litt vann i, søtpoteter eller gresskar has i kjelen og resten av bananbladene legges over som et lokk.

Klesvask på verandaen, selv de små må lære det

"Må jeg vaske denne også?"

Hilda sin bagasje er pakket, klar og veiet. Etter å ha uttrykt sin misnøye over at jeg skal dra, utforsker de koffertene. Det er ganske stilig med de hjulene!

Videokameraet fra konfirmasjonen var ganske spennende


Så var det tid for Hilda å ta farvel med livet sitt på Nyenga og menneskene hun hadde blitt glad i der. Det ble en god del tårer (helst fra min side, uganderne er ikke så emosjonelle av seg, spesielt ikke offentlig). Jeg tenker nå uansett at det er mye bedre med tårer enn jubelrop. Avskjeden med Nyenga var en helt annen enn den med Kabale før jul (og godt er det). Jeg er så utrolig heldig for at jeg fikk komme til Nyenga Children's Home (hvor mange er det som kjenner en som leder en stiftelse som driver et barnehjem i Uganda? Rekk opp hånden!) 

Jeg har blitt inkludert av de ansatte. Jeg har fått ta del i både gjøremål i hverdagen på barnehjemmet i tillegg til utviklingen av barnehjemmets arbeidsområde. Jeg har blitt kjent med 11 nydelige barn der jeg ikke bare har vært den hvite jenten, men Madame Hilda (jeg skal være ærlig, jeg kunne klart meg uten den Madame'en) som de har blitt trygg på. Jeg har fått venner som jeg egentlig ikke  har hatt noe til felles med før jeg traff de, jeg fra rike Norge, de med en bakgrunn fra en fattig landsby, en flyktningeleir eller en barndom på gaten. Det er utrolig hva et smil og en dårlig vits kan gjøre! Også må jeg si at jeg har hatt stor glede av å dele rom med min eks-samboer, Maria. Det var mye personanalyser, gossip og latter 24/7 (nesten), det hadde nok ikke vært samme opphold uten henne...

Jeg gjorde en avtale med en "kunstner" (han heter Desire...) i januar da jeg kom. Han ville male et portrett av meg (helst på det ene huset på barnehjemmet, jeg nektet). Jeg tror jeg skal bruke dette som unnskyldning for å dra tilbake en dag. Det er i allefall sikkert at jeg vil tilbake en gang, men når det blir...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar